Gjerla …
Skyld
Gjerla skyldte 1649 7 ½ bpd smør. Først i
1838 ble dette endret, og den nye skylda ble da 8 spd 3 ort 4 sk. I 1886 ble
dette omregnet til 17,89 skm.
Eiere
…
Brukere
Guttorm på Gjerla måtte 1560/1561 bøte 2 rd for å ha dratt en annen
person i håret.
Halvor (initialer H.A.) nevnes på Gjerla i perioden 1591–1604. I 1591 var
han én av tolv lagrettemann fra skipreidet som utstedte fullmaktsbrev i
forbindelse med Kristian IVs hylling.
Lars nevnes på Gjerla mellom 1611 og 1662. Ifølge Lorens Berg var han
sønn av den foregående Halvor, men dette har ikke latt seg påvise i kilder. At
Lars hadde en sønn Halvor, og at han eide mesteparten av Gjerla selv, er
indisier som tilsier at Lars enten var sønn eller svigersønn av Halvor. Lars
eide 6 bpd smør i Gjerla, noe som nevnes første gang i 1620. Trolig hadde han
vært eier ei stund allerede, men uten at han ble skattlagt for det. I 1641 økte
han til 6 bpd 18 mrk smør, men i 1643 ble jordegodset halvert til 3 bpd 9 mrk
smør – trolig på grunn av et skifteoppgjør. Etter dette holdt Lars’ godsmengde
seg uendret. Fra slutten av 1640-tallet synes Lars å ha delt bruken av Gjerla
med sønnen Halvor.
På
bakgrunn av jordegodsfordeling er det sannsynlig at Lars var gift (1) med en
kvinne som døde 1643 eller kort før, men hvis navn er ukjent. I koppskatten
1645 nevnes Lars uten kone, men med én tjenestedreng og tre kvinner i
husstanden. Han ble etter all sannsynlighet gift (2) med Jøran Hansdatter,
som nevnes på Gjerla mellom 1664 og 1673 – først som eier av 3 bpd 9 mrk smør,
siden 2 bpd 6 mrk smør. Etter arvegang må Lars ha hatt følgende barn som vokste
opp (1–5 i første ekteskap, 6–7 i andre ekteskap – rekkefølgen innen
ekteskapene er usikker):
Som nevnt tok Lars sønnen Halvor til medbruker fra slutten av
1640-tallet, og siden var det to bruk på Gjerla – i fortsettelsen kalt bruk I
og II.
Halve gården fra slutten av 1640-tallet.
Halvor Larsen (ca. 1606–ca. 1672), sønn av forannevnte Lars, er nevnt som bruker
på Gjerla fra slutten av 1640-tallet. Han fikk i utgangspunktet 1 bpd 3 mrk
smør i gården i morsarv, men han løste ut medeiere og tok arv etter sin far,
slik at han mot slutten av livet satt som eier av 4 ½ bpd smør i Gjerla. Fra
1656 står han også som eier av 18 mrk smør i Heierstad i Fon og 1 mrk smør i
Fekja under Skjeau i Høyjord, jordegods som må antas å være hans kones arv.
Parten i Fekja kvittet han seg med, mens parten i Heierstad gikk over til hans
barn. Etter jordegodset i Heierstad og Fekja å dømme var Halvors kone datter av
Augrim Simensen på Hundsrød i Høyjord. Hennes navn er ukjent, og hun må ha vært
senest 1668, da Halvor dette året sies å eie jordegodset med sine barn. Barn
(usikker rekkefølge):
Vitken Halvorsen (ca. 1646–ca. 1715), sønn her, ble bruker her etter faren – i
begynnelsen sammen med brødrene Lars og Anders. Sammen med broren Lars må han
allerede før 1675 ha løst inn de 18 mrk smør i gården som slektningene på
Nordre Basberg i Slagen satt med, og etter hvert løste de også ut sine søsken.
I 1698 løste de til seg til sammen 20 ¼ mrk smør fra utarvingene til Guttorm
Larsen på bruk II, og samtidig løste Lars til seg sin svoger Hans Nilsen
Rømmingas 15 mrk smør. Vitken løste 1701 til seg 1 mrk smør fra søstersønnen
Kristen Olsen på Halum, og da Torstein Fransen på Bergan samme år overtok de
resterende 20 ¼ mrk smør for å ta til seg Guttorm Larsens enke Mari Larsdatter,
var de to brødrene på pletten og innløste denne parten. Hver sørget da for å
løse inn så mye at de ble eiende halve Gjerla – 3 bpd
18 mrk smør – hver. Dog skulle Vitken, som eldste bror, beholde åseteretten, og
det ser ut til at han fra 1701 bygslet brorens halvpart av Gjerla, slik at han
kunne sitte som bruker av hele gården. Slik fortsatte han til utgangen av 1708,
da sønnene overtok mot å gi ham fritt husvære, samt at de skulle dyrke og høste
litt for ham. Vitken var gift med Mari Helgesdatter (d. ca.
1706), trolig fra Hallingrød i Slagen, ettersom Vitken en periode 18 mrk smør i
den gården. Maris mor het Åse Rasmusdatter og Per Gulli (trolig Per Olsen på
Gulli i Andebu) var hennes søskenbarn. Barn:
Skiftet etter Mari Helgesdatter 2. mars 1706 ga 301 rd til arv,
inkludert 3 bpd 18 mrk smør i Gjerla. Jordegodset ble fordelt med halvparten
til enkemannen Vitken, 18 mrk smør til hver av sønnene og 9 mrk smør til
dattera. Maris mor, Åse Rasmusdatter, fikk utlagt 9 rd for gods i Hallingrød i Slagen
som Vitken Halvorsen hadde avhendet. Ved skiftet etter Vitken Halvorsen 12.
juni 1715 ble det 119 rd til arv, inkludert 1 bpd 21 mrk smør i Gjerla.
Jordegodset ble fordelt med 18 mrk smør til hver av sønnene og 9 mrk smør til
dattera.
Ved skiftet etter Berte Vitkensdatter 12. november 1750 var det 107 ½
rd tilbake etter at gjeld og omkostninger var trukket fra. Arvingene skulle
blant annet dele de 18 mrk smør i Gjerla som Berte hadde arvet etter sine
foreldre, men også 8 ½ mrk smør som hun hadde blitt utlagt som dekning for
utlånte midler på skiftet etter broren Halvor i 1744. Dette ble gjort slik at
Halvors barn delte de 8 ½ mrk smør, mens de 18 mrk smør ble delt mellom broren
Helges etterlatte – to døtre og én dattersønn.
Helge Vitkensen (ca. 1675–ca. 1717), eldste sønn her, overtok halvparten av Gjerla
fra årsskiftet 1708/1709. Han og broren Halvor hadde da, med farens samtykke,
inngått avtale om å opprette to åseter på gården og bygsle hver sin halvpart av
den halvparten av landskylda som farbroren Lars Halvorsen på Hønsvall satt med.
Dersom Lars Halvorsen mot formodning skulle gå fra avtalen han i 1701 hadde
inngått med deres far, om at åsetet skulle tilhøre ham, skulle brødrene sammen
bekoste rettssak. Det ser ikke ut til at det ble nødvendig. Gjennom å arve sine
foreldre ble Helge selv eier av 1 ½ bpd smør i Gjerla – resten av bruket
bygslet han altså av farbroren Lars Halvorsen, foruten at han bygslet en mindre
part av søstera Berte. Helge nevnes som dragon i ei militærrulle ca. 1717, men
må være død kort etter, for i ei skatteliste fra samme år nevner hans enke.
Gift med Mari Mikkelsdatter (1675–1730) fra Trevland i Kodal
(foreldrene flyttet siden til Berge i Kodal), som etter Helges død ble gift på
nytt (se nedenfor). Barn:
Det ble holdt skifte etter Helge 4.–5. november 1718, men dette skiftet
er tapt. Her synes 1 ½ bpd smør i Gjerla å ha blitt fordelt med 18 mrk smør til
enka Mari og 6 mrk smør til hver av døtrene.
Lars Nilsen (f. ca. 1691) nevnes som bruker første gang i 1718. Det er ikke
kjent hvor han var fra, men sannsynligvis er han identisk med soldaten med
samme navn som ca. 1717 ble stilt fra Gjerla. Han kom inn som bruker ved at han
ble gift (1) med Mari Mikkelsdatter (1675–1730), enke etter Helge
Vitkensen. Lars og Mari satt her til forbi 1726, da de flyttet til Berge i
Kodal som var blitt ledig etter at Maris far, Mikkel Torgersen, var død. Det
ser ikke ut til at Lars og Mari hadde felles barn, og etter at Mari døde, måtte
Lars Nilsen vike Berge til fordel for sin stedatter Mari (d.e.) og hennes mann
Jørgen Jakobsen. Ifølge Andebu bygdebok ble Lars gift (2) med Kari
Nilsdatter (f. ca. 1709) fra Rød i Andebu, og de bosatte seg på Pindsle
i Sandar.
Skiftet etter Mari fant sted 30. mars 1730, men skifteprotokollen som
det var innført i, er gått tapt. Det må imidlertid ha blitt skiftet 18 mrk smør
i Gjerla samt parter i Kodal-gårdene Berge og Bjørndal.
Jørgen Jakobsen (1694–1775) fra Kjærås i Andebu tok over etter sin svigermor og
hennes nye ektemann. Han var her bare et par år, visstnok 1728–1731, for etter
svigermoras død var det plutselig Jørgens kone som hadde best rett til Berge i
Kodal, så da flyttet de dit og overlot Gjerla til svogeren Abraham Nilsen.
Jørgen hadde tidligere bodd på Sletholt og Bjørndal i Kodal. Jørgen var gift
(1) med Kari Andersdatter (1686–1725) fra Sletholt. Gift (2) med Mari
Helgesdatter (ca. 1702–1764), datter av Helge Vitkensen (se over). Barn
(alle i andre ekteskap):
Abraham Nilsen (ca. 1709–1763) fra Vestre Dal i Ramnes …
Halve gården fra slutten av 1640-tallet.
Lars (se over) fortsatte her til sin død mellom 1662 og 1664.
Jøran Hansdatter, enka etter Lars, står som bruker i perioden 1664–1673.
Guttorm Larsen (ca. 1650–ca. 1698), sønn av Lars og Jøran, nevnes fra 1675. Han
overtok etter hvert søstera Bertes arvepart i Gjerla og eide da 1 bpd 16 ½ mrk
smør i gården. Resten av sitt bruk har han da i praksis bygslet av sine
slektninger på bruk I. Gift med Mari Larsdatter, som fortsatte
som bruker her til 1701. Da heter det at hun ikke lenger hadde krefter til å
fortsette som bruker, og mot å overdra sitt løsøre og sine 20 ¼ mrk smør i
Gjerla til Torstein Fransen på Bergan, fikk hun opphold hos ham. Han skulle da
også betale hennes gjeld. Denne løsningen kom i stand som en overenskomst
mellom Maris nærmeste slektninger. Torstein Fransen var selv gift med Mari Iversdatter
fra Anholt, som var datter av Maris søster Kari Larsdatter på Anholt. Også Guri
Larsdatter, mor til Anne Olsdatter på Søndre Rørkoll, var Maris søster. Guttorm
og Mari hadde ingen barn – i alle fall ingen som vokste opp.
Guttorm må ved sin død ha eid 1 bpd 16 ½ mrk smør, og av dette må 20 ¼
mrk smør ha tilfalt enka Mari, mens 20 ¼ mrk må ha blitt fordelt blant
utarvinger. Utarvingenes parter ble kjøpt opp av Vitken Halvorsen på bruk I og
broren Lars Halvorsen på Hønsvall i Kodal høsten 1698. Guttorm var da trolig
død nokså kort tid i forveien. Dette er opplyst i tingboka, som viser til at
navnene på Guttorms arvinger er innført i panteboka. Uheldigvis er denne
panteboka tapt. De to kjøperne og deres søsken (se bruk I) bør selv ha vært
blant Guttorms utarvinger, forutsatt at det genealogiske puslespillet er lagt
riktig. Hadde panteboka vært bevart, kunne vi imidlertid visst mer om
etterkommerne til Guttorms søsken.
Vitken Halvorsen på bruk I var i perioden 1701–1708 bruker av hele Gjerla.
Halvor Vitkensen (ca. 1682–1744), Vitken Halvorsens yngste sønn, overtok halve
Gjerla fra og med 1709, jf. avtalen som er omtalt i forbindelse med broren
Helge på bruk I. Halvor fortsatte som bruker til sin død, og i 1723 står han
også som bruker av halve Gjein. …