Gnr. 117: NEDRE LØKE

 

Nedre Løke …

 

Skyld

I middelalderen var Nedre Løkes skyld trolig 4 markebol. På 1600-tallet oppgis tidvis 4 huder, tidvis det ekvivalente 2 skpd tunge. Saga og kvernfossen på gården ble i 1681 særskilt skyldsatt til 2 lpd tunge. Ved matrikuleringa i 1838 ble skylda satt til 10 spd 1 ort 20 sk, som i 1886 ble omregnet til 21,43 skm.

 

Eiere

Beneke Brøker, rådmann i Tønsberg, ga 1460 ett markebol i Nedre Løke til Mariakirken i Tønsberg (senere Vår Frue kirke) for sin og sin hustru Elins sjel. For bønnehold ga han ytterligere ett markebol som Håkon Gunleiksson hadde pantsatt til ham sju år tidligere. Til sammen må dette ha utgjort halve gården. Vår Frue kirke beholdt det ene markebolet, senere regnet som ½ hud eller 10 lpd tunge, mens brukeren Auen i 1565 kunne bevise at det andre var innløst, slik at han kunne få hjemmelsbrevene tilbake. Den andre halvparten av Nedre Løke kan ha vært i selveie – i alle fall eide brukeren Auen Nilsen med sin mor og sine søsken ¾ av gården i 1624. Vår Frue kirke beholdt sin fjerdepart til …. De 2 lpd tunge som saga og kvernfossen var skyldsatt med, er hittil holdt utenfor, men denne parten fulgte det øvrige bondegodset. Senere eierhistorikk er integrert i brukerhistorikken.

 

Brukere

 

Håkon Gunleiksson, som ca. 1453 hadde pantsatt ett markebol i Nedre Løke til Beneke Brøker (se eiere), var muligens bruker her.

 

Auen nevnes 1565 og var kanskje en ætling av Håkon, uten at noe nærmere vites om det. Nevnte år fikk Auen tilbake hjemmelsbrevene til det markebolet i gården som hadde vært pantsatt til Vår Frue kirke (se eiere), da han med to eldre brev kunne bevise at det var innløst. Siden det relativt sjeldne Auen-navnet dukker opp et par generasjoner senere, er det sannsynlig at de følgende brukerne hadde slektsbånd til Auen, men sammenhengen er ukjent.

 

Tor nevnes i skattelister 1593 og 1595.

 

Nils nevnes mellom 1604 og 1619. Sammen med en ikke navngitt bror måtte han i 1619/1620 bøte 6 ½ rd for uten dom å ha flyttet et gjerde på Ola Møkkenes’ grunn. Ikke lenge etter må Nils ha falt fra. Han var etter all sannsynlighet far til Auen Nilsen (under), og i så fall var han gift med den Synnøve som nevnes 1624. Sannsynlig sønn:

  1. Auen (ca. 1584–ca. 1670), se nedenfor.

 

Auen Nilsen (ca. 1584–ca. 1670) nevnes som bruker første gang i 1620. I 1624 eide han 3 huder i Nedre Løke sammen med sine søsken og mora Synnøve. Eierfellesskapet tyder på at dette var arv etter Auens far. Hvem søsknene var, er ukjent, og siden nevnes Auen som eneeier av denne parten.. Senest 1636 hadde han også fått hand om ½ skpd tunge i Rømminga, sikkert konas arv. Rundt 1666 var det strid med folket på Rømminga om denne parten, som da var redusert til 7 lpd tunge.

            Auen betalte 1645 koppskatt for seg selv, sin kone, en sønn, ei datter og ei tjenestejente. Han er oppført som bruker ennå i 1661, men i 1664-manntallet er han oppført som husmann, hvilket må bety at han hadde blitt føderådsmann hos én av sønnene. Han står imidlertid som eier av jordegods inntil 1670. Gift med Kirsti Hansdatter (d. etter 1666), fra Rømminga. Kjente barn, trolig i ekteskapet med Kirsti:

  1. Ole (f. ca. 1628), se bruk I.
  2. Lars, se bruk I.
  3. Søren f. ca. 1632, se bruk II.
  4. Mari, gift med Nils Simensen, bruker på Mellom Borge.

 

Bruk I

Halve gården fra begynnelsen av 1660-tallet.

 

Ola Auensen (f. ca. 1628), som vi må tro var sønn av Auen Nilsen, var i henhold til 1664-manntallet bruker av halve Nedre Løke. Så forsvinner han fra kildene, og siden han bare er nevnt denne ene gangen, må det holdes åpent for at han egentlig var identisk med Lars Auensen (under), som ikke er nevnt i 1664-manntallet.

 

Lars Auensen (d. etter 1711), sønn av Auen Nilsen, nevnes første gang i 1666 og står i 1669 og siden som eier av 1 ½ hud, altså halve selveierparten. Han eide også 3 ½ lpd tunge i Rømminga, og denne parten pantsatte han i 1692 som brukelig pant til Hans Nilsen på Rømminga for 46 rd på fem åremål (15 år). Pantsettelsen kom i stand i Lars’ ”nød og trang”, men da panteperioden var utløpt, var han ikke i stand til å innfri pantet. I stedet ble pantsettelsen forlenget, og Lars fikk da låne ytterligere 50 rd av Hans Nilsen.

            Lars var fremdeles i live da han i 1711 sa fra seg formynderskapet for Søren Larsen fra Øvre Løke (dattersønn av broren Søren på bruk II) fordi han var blitt så gammel. I 1707 var han gift med Lusie Olsdatter (ca. 1642–1730), men det er mer enn tvilsomt om hun var mor til sønnen Lars Larsen. I 1696 heter det seg nemlig at ”beboeren Lars” eide 15 lpd tunge (lik 1 ½ hud) sammen med sin sønn, og det kan tyde på at sønnen hadde tatt arv etter sin mor. Barn:

  1. Lars (ca. 1675–1752), se nedenfor.

 

Lars Larsen (ca. 1675–1752), sønn her, kan ha kommet inn som bruker allerede omkring 1700, men det er som regel uråd å skille far og sønn i kildene ettersom patronymer ofte er utelatt. Lars kom til å eie selveierparten i bruket – 1 ½ hud eller 15 lpd tunge – og var bruker her til sin død. Han må ha vært gift tre ganger, men navnet på den første kona er ukjent. Gift (2) 1710 i Sandar med Helvig Larsdatter (f. ca. 1687) fra Hørdalen. Gift (3) med Judit Trondsdatter (ca. 1689–1760) fra Bærevar. Etter mannens død tok hun opphold hos sønnen Lars (se nedenfor), ettersom hun var gammel og skrøpelig og ikke kunne drive gården selv. Barn (1 i første ekteskap, 2–3 i tredje ekteskap):

  1. Lars (ca. 1698–1759), bruker på Mellom Hontvet, siden på Sletholt i Kodal.
  2. Helvig, gift (1) 1747 med Anders Toresen på Vestre Gallis i Kodal, gift (2) 1766 med Henrik Kristensen fra Skoli-eie i Kodal.
  3. Lars (ca. 1722–1803), se nedenfor.

 

Det ble ikke holdt noe offentlig skifte etter Lars Larsen, da enka og barna ordnet opp privat. Judit Trondsdatter ga opp boet, og barna Helvig og Lars (d.y.) delte da løsøret og 15 lpd tunge i Nedre Løke. Jordegodset takserte de til 200 rd, men den taksten må ha vært gammel – og for lav – ettersom 1/3 av det straks ble omsatt for 140 rd.

 

Lars Larsen (ca. 1722–1803), sønn av foregående, overtok som bruker ved farens død, men har vel i realiteten vært involvert i drifta noe før det. Ved skifteoppgjøret etter faren overtok han 10 lpd tunge, og de resterende 5 lpd tunge av farens jordegods løste han straks ut hos svogeren Anders Toresen for 140 rd. Skifteoppgjørene etter konene førte til at jordegodset tidvis var delt mellom Lars og barna. Blant annet eide sønnen Lars Larsen en større part fra 1781 og utover, men faren løste den inn fra sønnens enke i 1790. Han fikk løst inn samtlige parter, slik at han i 1793 kunne selge til sønnen Svein for 650 rd og ta opphold. Lars Larsen var en holden mann som kunne låne ut midler i relativt stort omfang. Gift (1) 1748 med Sibille Sveinsdatter (ca. 1727–1773) fra Nedre Møkkenes. Gift (2) 1774 med Inger Mikkelsdatter (1736–1780), født på Hvitstein i Kodal, men oppvokst hos sin mor og sin stefar på Teien. Gift (3) 1781 med Idde Jakobsdatter (1747–1797) fra Rømminga. Gift (4) 1798 med Kari Jakobsdatter (1762–1809) fra Myra under Søndre Holt, enke etter Idde Jakobsdatters bror, Anders Jakobsen på Rømminga. Kari ble 1804 gift for tredje gang, nå med Kristen Nilsen på Vear (se der). Lars Larsen hadde 14 barn (1–10 i første ekteskap, 11–13 i andre ekteskap og 14 i fjerde ekteskap):

  1. Berte (1750–1750).
  2. Lars (1752–1752).
  3. Lars (1753–1753).
  4. Lars (1754–1789), bruker på Skjelbred.
  5. Helvig (f. 1757), gift 1780 med Nils Gundersen, bruker på Rømminga.
  6. Idde (f. 1759), gift 1781 med Søren Halvorsen på bruk II.
  7. Berte (f. 1761), gift 1785 med Torstein Mikkelsen, bruker på Øvre Tørstad i Sandar.
  8. Svein (1764–1855), bodde først på Skjelbred, men ble så bruker her (se nedenfor).
  9. Ole (f. 1766), bruker på Gjelstad, siden på Vestre Hotvet i Andebu.
  10. Mari (f. 1769), gift 1791 med Lars Halvorsen fra bruk II, se Østre Gjennestad.
  11. Mikkel (1775–1777).
  12. Mikkel (f. 1778).
  13. Søren (1780–1781).
  14. Anders (f. 1798).

 

Skiftet etter Sibille Sveinsdatter 10. september 1773 er tapt, men opplysninger i senere skifter tyder på at det kan ha vært i underkant av 1600 rd til arv. I alle fall ble 15 lpd tunge i Nedre Løke, taksert til 650 rd, delt slik at enkemannen Lars Larsen fikk hand om 7 ½ lpd tunge, mens sønnene Lars, Svein og Ole arvet 1 ½ lpd tunge hver og døtrene Helvig, Idde, Berte og Mari ¾ lpd tunge hver. Lars Larsen løste snart inn partene til Lars og Helvig, og resten disponerte han som formynder for sine umyndige barn.

               Ved skiftet etter Inger Mikkelsdatter 24. februar 1781 var det derfor igjen 15 lpd tunge, taksert til 650 rd, til fordeling. Boet hadde også over 600 rd til gode hos bønder som hadde lånt penger av Lars Larsen. Denne gangen viste boet 1447 rd brutto, men bare 641 rd netto. Mesteparten av gjelda besto imidlertid av barnas morsarv, så det var i det hele tatt velstand. Jordegodset ble nå fordelt mellom barna, og Lars Larsen beholdt bare en mindre part.

               Det ble skiftet etter Lars Larsen 18. og 30. juli 1804, og da ble det 579 rd til deling. Arven besto stort sett i utlånte midler.

 

Svein Larsen 1764–1855), sønn her, ble bruker her i 1793, da han kjøpte dette bruket av faren for 650 rd. Han betalte ikke, men ga faren en pantobligasjon for kjøpesummen. I 1804 sies det at lånet var nedbetalt, men at det ikke var utstedt kvittering for det. Før Svein kom til Nedre Løke, hadde han bodd på Skjelbred. Gift 1789 med Mari Hansdatter (f. 1767) fra Bettum, født på Berge i Kodal. Barn:

  1. Lars (f. 1790).
  2. Hans (f. 1792).
  3. Sibille (f. 1793).
  4. Anders (f. 1795).
  5. Søren (f. 1797).
  6. Jørgen (f. 1799).
  7. Inger Maria (f. 1802).

 

Bruk II

Halve gården fra begynnelsen av 1660-tallet.

 

Søren Auensen (ca. 1632–ca. 1684), sønn av Auen Nilsen, nevnes som bruker første gang i 1664 og satt her til sin død. Han eide 1 ½ hud i Nedre Løke og fra 1673 dessuten 1 bpd smør i Balsrød under Anholt – sikkert konas arv – som han selv brukte. En part på 3 ½ lpd tunge i Rømminga ser han imidlertid ut til å ha kvittet seg med på begynnelsen av 1670-tallet. Gift med Marte Persdatter (d. ca. 1718) fra Anholt, som ble gift på nytt med neste bruker. Barn:

  1. Berte (ca. 1668–1712), gift (1) med Lars Jonsen på Øvre Løke, gift (2) med Iver Knutsen på Vestre Hotvet i Andebu.
  2. Kirsti (ca. 1670–1745), levde ugift hos broren Per.
  3. Per (ca. 1675–1759), se nedenfor.
  4. Margrete (ca. 1681–1724), gift (1) med Ola Persen, gift (2) med Lars Andersen, som begge var brukere på Toverød.

 

Skiftet etter Søren Auensen, som foregikk 18. mars 1684, er tapt. Det synes å ha vært 1 ½ hud i Nedre Løke og 1 bpd smør i Balsrød under Anholt til deling, hvorav enka fikk utlagt 9 skinn i Nedre Løke og ½ bpd smør i Balsrød.

 

Jakob Mikkelsen (d. ca. 1699) fra Nedre Møkkenes tok Sørens enke til ekte og nevnes på Nedre Løke fram til 1690, da han synes å ha overtatt et bruk på hjemgården (se der). Gift med Marte Persdatter (d. ca. 1718). Hun må ha vært vesentlig eldre enn Jakob, og de synes ikke å ha hatt barn sammen. Det er usikkert hvem som brukte denne parten på 1690-tallet, men det er ikke umulig at Jakob og Marte drev bruk både på Nedre Møkkenes og her. Etter Jakobs død flyttet Marte tilbake til Nedre Løke, som hun drev sammen med sønnen Per (se nedenfor).

 

Skiftene etter Jakob og Marte har gått tapt, men skiftedatoene skal være henholdsvis 27. mars 1699 og 3. november 1718. Ved skiftet etter Jakob ble ½ bpd smør i Balsrød under Anholt utlagt kreditorer. I 1702 sørget Søren Auensens arvinger og deres formyndere for å innløse denne parten i Balsrød, hvorpå de pantsatte 1 bpd smør i Balsrød som brukelig pant til Anders Persen på Anholt (bror av Marte Persdatter) for 32 rd på ti år. I 1711 solgte de samme arvingene parten i Balsrød til Klaus Andersen, sønn av Anders Persen.

 

Per Sørensen (ca. 1675–1759), sønn av Søren Auensen, var bruker på denne parten fra senest 1699 – de første åra sammen med mora. Hans fars 1 ½ hud i Nedre Løke ble gjennom åra delt ved ei rekke skifter, slik at det ble mange eiere, men Per fikk til slutt løst inn det hele. Dette kan ikke dokumenteres i detalj, men et skjøte fra 1724 viser at han løste inn en vesentlig andel da, og i 1745 overtok han søstera Kirstis parter. Da det skulle skiftes etter siste hustru i 1747, valgte Per å oppgi boet og ta opphold hos sønnen Halvor (se under). Per var gift (1) med Eli Persdatter (d. senest 1717). Hennes opphav er ukjent, men det foreligger en mulighet for at hun var identisk med den Eli Persdatter som ble født 1679 på Svartsrød i Kodal, datter av Per Nilsen og Mari Olsdatter. I så fall var søskenparet Per Sørensen og Margrete Sørensdatter fra Nedre Løke gift med søsken, og tilfeller av ”søskenbytte” var ikke uvanlig. Per ble gift (2) 1717 med Malene Eriksdatter (1686–1746), enke etter Halvor Andersen på Øvre Løke, men opprinnelig fra Østre Hotvet i Andebu. Barn (1–5 i første ekteskap, 6–8 i andre ekteskap):

1.     Berte, tjente 1747 hos toller Knap i Kragerø.

2.     Ingeborg (ca. 1702–1787), gift (1) 1727 med Anund Eriksen, gift (2) med Hans Tjøstolvsen, se Bruserød under Gjelstad.

3.     Sibille (ca. 1705–1751), gift med Jakob Kristensen, bruker på Mellom Hontvet.

4.     Marte (ca. 1709–1749), gift 1734 med Nils Isaksen, bruker på Gjelstad.

5.     Anne (ca. 1716–1742). Ingen etterkommere.

6.     Halvor (ca. 1718–1779), se nedenfor.

  1. Erik (ca. 1722–1722).
  2. Eli (ca. 1724–1725).

 

Skiftet etter Eli Persdatter ble avholdt 2. november 1718, men dette er gått tapt. Her må boets daværende jordegods i Nedre Løke ha blitt fordelt mellom Per Sørensen og barna, men senere arvegang viser at Per må ha løst til seg alt sammen. Ved skiftet etter Malene Eriksdatter 13. juni 1747 besluttet Per å oppgi boet, og dermed skulle boets netto verdi, 208 rd, fordeles mellom Per og Malenes felles sønn Halvor, Pers barn fra første ekteskap, og Malenes datter med Halvor Andersen, Anne Halvorsdatter (gift med Mikkel Sørensen på Nedre Møkkenes). Jordegodset ble ved dette skiftet regnet i smør – 2 bpd 6 mrk. Halvor Persen fikk utlagt 1 bpd 4 4/5 mrk smør, Anne Halvorsdatter fikk utlagt 9 mrk smør, mens Ingeborg, Sibille og Marte Persdøtre hver fikk utlagt 5 2/5 mrk smør. Berte Persdatter fikk ikke utlegg i jordegodset.

 

25. juni 1745 ble det skiftet etter den ugifte Kirsti Sørensdatter, som hadde hatt opphold hos broren Per Sørensen. Hun eide ca. 4 skinn i Nedre Løke, som var hennes arv etter foreldrene. Fordi hun hadde hatt opphold hos broren så lenge, ble arvingene enige om at han kunne overta jordegods og andre eiendeler dersom han betalte skifteomkostningene.

 

Halvor Persen (ca. 1718–1779) overtok etter faren i 1747. Han arvet selv drøyt halvparten av selveiergodset i dette bruket, og han løste straks inn resten fra sine halvsøsken. Halvor satt som bruker til sin død, men solgte i 1771 halvparten av jordegodset i Nedre Løke for 260 rd til sønnen Søren Halvorsen og tok ham som medbruker. I 1776 kjøpte Halvor også 1 bpd smør 2 ½ lpd tunge i Rise for 320 rd av Anders Andersen (se Rise), en part han beholdt til sin død. I forbindelse med dette kjøpet måtte han utstede en pantobligasjon pålydende 120 rd til Anne, enka etter Hans Strand i Tønsberg. Denne pantobligasjon var ikke innfridd da Halvor døde. Gift 1746 i Andebu med Mari Larsdatter (1717–1783) fra Østre Gallis i Kodal. Mari tok opphold hos sønnen Søren (se nedenfor) i 1780. Barn:

  1. Søren (f. 1747), se nedenfor.
  2. Marte (1748–1808), gift 1778 med Mattis Hansen, bruker på Vestre Hotvet i Andebu, siden på Fuske (se der).
  3. Lars (f. 1750), kom først til Vestre Gjennestad.
  4. Per (f. 1752), bodde ei stund på Rise (se der), men kom så til Øvre Skjelland i Andebu.
  5. Anders (1753–1801), ble bruker på Bergan.
  6. Anne (f. 1755), gift 1780 med Anders Hansen, bruker på Øde Hotvet i Andebu.
  7. Anund (1757–1757).
  8. Erik (1759–før 1779). Ingen etterkommere.
  9. Sibille (f. 1759), gift 1790 i Andebu med Hans Nilsen på Øvre Skjelland i Andebu, stesønn av Sibilles bror Per.

 

Ved skiftet etter Halvor Persen 15. oktober 1779 var det hele 762 rd til deling, og da var det attpå til trukket fra i alt 60 rd i hjemmefølge til de ugifte barna og 35 rd som sønnen Per hadde til gode for sju års tjeneste. Halvor eide ¼ av bondegodset i Nedre Løke, i skiftet regnet som 1 bpd 3 mrk smør med bygsel over 9 mrk smør av Vår Frue kirkes jordegods, taksert til 325 rd. Han eide også 1 bpd smør 2 ½ lpd tunge i Rise, taksert til 320 rd, og dertil var sønnen Søren skyldig 260 rd samt 13 rd i renter. På den annen side hadde Hans Strands enke Anne til gode 120 rd og 4-3-4 i renter, og vel 8 lpd tunge i Nedre Løke ble lagt ut som dekning for dette. Resten av jordegodset ble fordelt mellom enka og barna, bortsett fra sønnen Søren, som fikk avkortning på gjelda si.

               Enka Mari Larsdatter søkte 25. februar 1780 om å få skifte i levende live, og tillatelse ble gitt, slik at det kunne holdes skifte 28. og 29. juni samme år. Boet ble gjort opp med vel 236 rd til deling, foruten at hun hadde forbeholdt seg 100 rd selv. Verdiene var vesentlig det hun hadde innkassert ved å selge de partene i Nedre Løke og Rise som hun hadde fått utlagt på skiftet etter ektemannen.

 

Søren Halvorsen (f. 1747), Halvor Persens eldste sønn, kjøpte halvparten av selveierparten i bruket av faren for 260 rd i 1771 og ble dermed farens medbruker. Søren betalte ikke noe kontant, men utstedte en pantobligasjon pålydende kjøpesummen til faren. Ved skiftet etter faren i 1779 fikk Søren kortet av 68 rd på pantobligasjonen, men i motsetning til sine søsken arvet han ikke noe jordegods. Pantobligasjonen ble ikke slettet før i 1781, da Søren gjorde opp med sine medarvinger. Året før løste han for 325 rd inn den halvdelen av bruket som faren hadde beholdt, og som var fordelt på skiftet etter faren (se over). I den forbindelse var det nødvendig for Søren å låne 195 rd av Hans Strands enke Anne, et lån han innfridde i 1796. Han eide dermed ¾ av bruket, mens han betalte landskyld av den resterende ¼ til Vår Frue kirke. Gift (1) 1780 i Andebu med Mari Kristoffersdatter (1762–1781) fra Skarsholt i Andebu. Gift (2) 1781 med Idde Larsdatter (f. 1759) fra nabobruket på Nedre Løke (bruk I). Barn, alle i andre ekteskap:

  1. Halvor (f. 1782).
  2. Sibille (1784–1788).
  3. Per (1786–1792).
  4. Mari (1788–1792).
  5. Sibille (1790–1790).
  6. Mari (f. 1791).
  7. Sibille (1791–1793).
  8. Sibille (f. 1794).
  9. Jesper (f. 1796).
  10. Inger Maria (f. 1798).
  11. Anne Maria (f. 1801).

 

Det var berammet skifte etter Mari Kristoffersdatter 25. september 1781, og da hun ikke etterlot seg barn, var hennes tre halvsøstere på Skarsholt arvinger. Men så viste det seg Maris siste ønske var å testamentere alt til ektemannen – det ble det tatt opp tingsvitne på – og dermed ble det ikke noen skifteforretning.

 

Husmenn

 

SILLEBEKK

 

Sillebekk er den eldste husmannsplassen under Nedre Løke som er omtalt. Plassen er omtalt første gang i 1711 – da riktignok som plass under Øvre Løke. Allerede på 1740-tallet ser den ut til å ha blitt nedlagt, for siden er det ikke nevnt beboere der.

 

Hans Persen (f. ca. 1667–1737), landdragon, er nevnt som husmann på Sillebekk mellom 1711 og 1723. Det er trolig han som døde 1737 på Gjelstad. Barn:

  1. Hans, var i 1717 uttatt til å være artilleriknekt.
  2. Ola (f. ca. 1699), bodde her i 1723.
  3. Per (f. ca. 1705), bodde her i 1723.
  4. Berte (ca. 1706–1723).

 

I 1718 nevnes en Lars på Sillebekk, men det er formodentlig feil for Hans. Ei Margrete Nilsdatter (ca. 1650–1726) døde i Sillebekk. Hennes eventuelle tilknytning til øvrige beboere her, er ukjent. Hun synes å være for gammel til å ha vært Hans Persens kone.

 

Anders Olsen (ca. 1693–1753) er nevnt på Sillebekk i perioden 1734–1741. Han ser ut til å ha vært sønn av båtsmannen Ola Andersen i Sandefjord, nevnt i 1701-manntallet. Anders omtales som matros i 1718 og sadelmaker i 1739. Gift (1) 1718 i Sandar med Tore Madsdatter (d. 1738), datter av Mads Hansen og Mari Henriksdatter i Sandefjord. Gift (2) 1738 med Eli Trondsdatter (ca. 1704–1763) fra Bærevar, halvsøster av Judit Trondsdatter på bruk I. Anders og Eli flyttet fra Sillebekk på begynnelsen av 1740-tallet og var i 1744 på Vennerød-eie og i 1746 på en plass under Sandar prestegård, der Anders også døde. Eli ble i 1754 gift på nytt med Jørgen Fredriksen (ca. 1706–1756) fra Orerød i Sandar, og hun bodde med ham på en plass under Bugården i Sandar. Hun kom imidlertid tilbake til Stokke, der hun ble gravlagt. Eli hadde ingen barn med Jørgen, men i 1731 måtte hun gjøre offentlig skriftemål etter leiermål med Søren Helgesen fra Søndre Rørkoll. Om dette forholdet resulterte i et barn, er uvisst. Barn av Anders Olsen (1–7 i første ekteskap, 8–11 i andre ekteskap):

  1. Pernille (f. ca. 1722).
  2. Maria (f. ca. 1723).
  3. Oline (f. ca. 1725).
  4. Lusie (f. ca. 1732).
  5. Lene (f. 1734).
  6. Massi (1735–1744).
  7. Anne (1738–1738).
  8. Ingeborg (f. 1739).
  9. Tonette (1741–1809), vokste opp på Sommerstad i Andebu og ble gift (1) 1775 i Andebu med Ole Brynnilsen på Kjærås i Andebu, gift (2) 1786 i Andebu med Kristoffer Jensen på Kjærås, og gift (3) 1789 i Andebu med Hans Fredriksen på Døvle i Andebu.
  10. Lene (1744–1789), gift 1774 med Johannes Olsen, som bodde på Amundrød på 1770-tallet og som husmann på Borgen på 1780-tallet.
  11. Mathis (f. 1746).